Gjennom mange år har Sporveisreperatørene gått og tumlet med planen om en sportshytte et eller annet sted i byens nærhet. Under krigen kunne man med misunnelse iaktta alle de solide militærbarakkene som tyskerne bygget over alt. Ideen lå da snublende nær, nemlig å anskaffe seg en av disse barakkene så snart de ble ledige, og sette den opp i ny skikkelse som sportshytte.
Våren 1944 var det klart for alle at de omtalte barakker innen en overskuelig fremtid ville bli ledig. Med dette for øye ble arbeiderne ved sporveiens verksteder sammenkaldt til møte. De fremmøtte, ca.25 mann, besluttet å danne et hyttelag og valgte et arbeidsutvalg på 3 mann: Alex Skogland, Danekert Pedersen og Erling Eriksen. Dette utvalget fikk i oppdrag først og fremst å skaffe hyttelaget en høvelig tomt, helst på Kvamskogen.
Den 14. juni 1944 var utvalget sammen med direktør Slinde en tur til Kvamskogen for å bese en tomt som var tilsalgs. Tomten var så bra og lå slik til at de kunne anbefale kjøp av denne. Prisen var kr. 1500,- for 2 mål.
For å skaffe denne fornødne kapital ble det på et nytt møte bestemt at samtlige medlemmer skulle betale en forskuddskontingent på kr. 50,-. På disse betingelser tegnet vi, i første omgang 25 medlemmer, og fikk derved inn det meste av tomtens kostende. Ved forskjellige arrangement nådde vi frem til målet: og bli eier av hyttetomt på Kvamskogen. Høsten 1944 var tomten kjøpt og betalt. Som styret for Sporveiens Hyttelag ble valgt: formann Alex Skoglang, sekretær Erling Eriksen, kasserer Danekert Pedersen.
Like etter frigjøringen gikk styrt sammen med Jens Espelid i gang med forberedelser til en større utlodding for å skaffe penger til bygging av hytten. Som første gevinst hadde vi bestilt en tømret sportshytte fra Hallingdal. Imidlertid ble vi av myndighetene nektet å lodde ut en sådan hytte, å hele utloddingen falt der med i fisk. Men med mindre utloddinger og personlige gaver fikk vi etter hvert samlet en kapital på ca.kr. 3000,-.
Ved henvendelse til arkitekt Namtvedt fikk vi utarbeidet tegninger til hytten. På grunn av bolignøden og de der med følgende bestemmelser, så det håpløst ut for oss å skaffe materialer til bygging. I slutten av 1946 ble det en forandring i styret i det Artur Tvedt ble valgt til sekretær da Erling Eriksen ba seg fritatt.
På årsmøtet i begynnelsen av 1947 ble Svein Monsen valgt til kasserer da D. Pedersen fraba seg gjenvalg. Dessuten ble Jens Espelid valgt som fjerde mann i styret. Året etter ble Hans Langeland valgt til formann i det Skoglang ba om å bli fritatt fra vervet.
Året 1948 fikk vi endelig, ved Sporveiens hjelp, anledning til å skaffe oss hyttematerialer. Disse skrev seg fra en barakke på Herdla hvorav vi kunne få kjøpe en fjerdedel. Det ble nå nedsatt en byggekomité bestående av de tre styremedlemmene H. Langeland, S. Monsen, A. Tvedt samt Håkon Johannessen, Alf Stensvik og Erling Eriksen. Etter og besett barakken, besluttet man enstemmig å kjøpe den part vi kunne få, og utover sommeren ble barakken revet av en mann som tok arbeidet på anbud. På høstparten fikk vi beskjed om at materialene låg på kaien på Herdla klar til avhenting. Etter å ha innhentet direktør Slindes tillatelse til å lagre materialene på Sporveiens tomt på Møhlenpris, leiet vi en føringsbåt med lekter og fikk transportert det hele til Møhlenpriskaien. Herfra ble materialene båret på plass og dekket over for vinteren.
Senhøsten ble en arbeidsbarakk og en kokeovn innkjøpt fra Sporveien og transportert til Kvamskogen, hvor den ble oppsatt.
Våren 1949 tok vi til å søke etter folk som kunne påta seg grunnarbeidet på hytten. Det lykkes oss å stifte kontakt med to mann, som ble anbefalt oss som meget dyktige folk, noe som senere å vise seg å holde stikk. Nå begynte selve byggingen for alvor, og redskap og materiell måte skaffes til veie. Med kausjon fra 10 av våre medlemmer opptok vi et banklån stort kr. 10 000,-, og med disse pengene satte vi arbeidet i gang. Vi satt opp enda en arbeidsbarakk og kjøpte opp sement, sand, blandemaskin og en masse andre nødvendige ting. Således var alt klart da grunnarbeiderne begynte i slutten av juni måned. Etter hvert som arbeidet skred fram ble det stadig behov for mer byggemateriell, og utover sommeren og høsten ble det meget å gjøre for våre aktive medlemmer. I denne perioden ble Rolf Lorentsen innvalgt i byggekomiteen da Erling Eriksen fikk sykdomsforfall.
Sporveien vist hele tiden interesse for hytten og var meget imøtekommende. Således fikk hyttelaget låne lastebiler når det trengtes, så sant dette kunne la seg gjøre av hensyn til den daglige drift. I flere måneder drev de to lastebiler med transport kjøring til Kvamskogen, som regel to kvelder per uke etter arbeides slutt kl.1600, og dessuten kjørte de omtrent hver eneste søndag morgen. Likeledes stilte Sporveien buss til disposisjon for å kjøre folk opp i helgene til dugnad på hytten. Her opp ble det gjort en hel del arbeid mens grunnarbeidet på gikk. Trematerialene fra Herdla ble renovert og sortert og plassert i ly for vind og vær. Samtidig begynte vi at kulte med stein rundt om kring grunnmuren og planere tomten for øvrig.
Etter ca.8 uker forløp stod grunnmuren med kjeller ferdig, og byggekomiteen hadde i mellomtiden truffet en fordelaktig avtale med to pålitelige og vante karer av Sporveiens betjening angående tømmermannsarbeidet. Disse to, Vallaker og Ellefsen, begynte arbeidet i slutten av august måned.
På for hånd var en god del av standerverk transportert fram til tomten, likeledes materialene for remmene.
For å lette arbeidet var det meste av disse materialene til skjært og tappet ved dugnad på snekkerverkstedet på Møhlenpris. I tur og orden ble også bjelkene høvlet og taksperrene tilskjært og satt i sammen før de ble kjørt til Kvamskogen. Alle vindusruter ble skåret og kittet ved dugnad på Møhlenpris. Murerarbeidet i hytten ble utført av leiede håndverkere, likedan også blikkenslagerarbeidere.
Arbeidet på hytten skred fort frem over, og søndag 9.oktober ble kranselaget feiret. Byggekomiteen arrangerte iden anledning en liten festlig tilstelning i den noe ufullendte peisestue. På en eller annen måte så viste det seg å være rekordmessig fremmøte på bussen den søndagen. Her ble servert varme pølser, øl og brus og dessuten en dram eller to til dem som ville ha. Etter at de siste taksperr var kommet på plass ble høytidlighetene åpnet med å heise flagget. I begynnelsen av november måned avsluttet de to tømmermenn sitt arbeid på hytten. Av økonomiske grunner så vi oss nøtt til å forsøke å få resten av arbeidet utført ved dugnad av våre medlemmer. Det gjaldt for oss i første rekke å få ferdig peisestue og hall, og dernest å begynne innredningen av soverommene i andre etasje.
Vi kan, når dette skrives, konstantere at det har vært et utført et enestående arbeid av en del av våre medlemmer, som har tilbrakt helg etter helg her opp med arbeid i hytten. Takket være den interessen disse har lagt for dagen, ser det ut til at vi når det målet vi har satt oss, nemlig å få hytten ferdig til bruk i skisesongen 1950.